Læreplan for videregående opplæring

 

 

 

 

 

 

Studieretning for formgivingsfag

 

 

 

 

Studieretningsfagene i videregående kurs I

design og tekstil –D065

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oslo 07.06.2002

Læringssenteret

 

 

 

 

 

Forord

 

 

 

Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under Opplæringsloven

 

Læreplanverket består av to deler:

 

1.   Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

      Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring.

 

2.   Læreplaner for videregående opplæring.

 

 

Denne læreplanen omfatter studieretning for formgivingsfag, VKI design, tekstil og klær.

 

Læreplanen er utarbeidet av Læringssenteret og fastsatt av Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet 07.06.2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §3-4.

 

Læreplanen trer i kraft fra 01.08.2002.

 

 

Oslo 07.06.2002

 

 

Læringssenteret

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold

 

 

 

Kapittel 1:          Generell informasjon          1

1.1            Innledning            1

1.2            Inntakskrav            2

1.3            Varighet            2

1.4            Innhold            2

1.5            Kompetanse            2

Kapittel 2:          Mål og hovedmomenter          4

2.1            Felles mål for studieretningsfagene            4

2.2            Design            5

2.3            Materialkunnskap            7

2.4       Mønsterforming........... 8

2.5            Framstillingsteknikker            9

2.6            Presentasjon            11

2.7            Prosjektarbeid            11

Kapittel 3:          Vurdering          12

3.1            Hvorfor vurdering?            12

3.2            Hva skal vurderes?            12

3.3            Hvordan skal vurderingen skje?            12

3.4            Spesielle forhold            13

Vedlegg 1......... 14

1.1            Fag- og timefordeling i Videregående kurs I Design og tekstil             14

1.2            Moduler i Videregående kurs I Design og tekstil            14

Vedlegg 2......... 15

Vurdering i Videregående kurs I Design og tekstil............ 15

Privatisteksamen........... 15

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kapittel 1:        Generell informasjon

 

 

1.1         Innledning

 

Tekstilfagene, som har en lang tradisjon, har utviklet seg fra håndverk til høyteknologisk industri. I de senere årene har en rivende teknologisk utvikling med innføring av avanserte elektroniske maskiner i store deler av bransjen muliggjort en stadig mer effektiv produksjon. Dette har blant annet åpnet for at produksjonen kan foregå utenfor den norske bedriftsenheten. Store verdensomfattende samarbeidsprosjekter , utflytting av store deler av bedriftene og kjøp av halvfabrikata og design stiller stadig nye krav til dagens tekstilproduksjon. Produktutvikling, hvor trender, moteuttrykk og nye krav til holdbarhet har stor betydning, gjør det nødvendig å se tekstilfagene i en bredere sammenheng for å øke tekstilbransjens konkurranseevne.

 

Tekstilfagene er en viktig del av vår kulturarv. Håndverksdelen lever videre og danner grunnlag for ny design og utvikling av prototyper for industrien. En rekke håndverksbedrifter finner stadig nye nisjer for egenproduksjon.

 

For å imøtekomme konkurransekravene i markedet er det viktig at det gis tilstrekkelige basiskunnskaper og breddekompetanse for videre fagstudier. Arbeidet innen tekstilfagene krever kreativitet, farge- og formsans og tekniske ferdigheter. Men designdelen har også til hensikt at elevene skal kunne utfolde seg kreativt slik at de kan se mulighetene for kreativt arbeid innen de enkelte fagene som bygger på dette VKI tilbudet.

 

Videregående kurs I design og tekstil er bygget opp av felles allmenne fag og 5 studieretningsfag.

 

Design

Omhandler i hovedsak  innføring i designbasert tenking knyttet til tekstilproduksjon og  til selve formgivingsprosessen.

 

Materialkunnskap

Gir innføring i de ulike materialene som inngår i tekstilproduksjon

 

I faget Mønsterforming lærer elevene å utføre mønsterforming, justering og tilpasning til forskjellige tekstile produkter

 

Framtillingsteknikker er det faget der elevene utfører produksjon av ulike tekstiler. Her er det viktig at ulike teknikker ses i sammenheng og kan være elementer i samme produksjon.

 

I faget Presentasjon lærer elevene å samle, dokumentere og presentere egne idéer og produkter

 

Prosjektarbeid

Gjennom  prosjektdelen på 187 årstimer åpnes det for en individuell fagfordypning for videre fagutdanning. Prosjektdelen er obligatorisk og kan organiseres ut fra elevenes eget valg slik at det legges opp til et naturlig samarbeid med bedrifter i det lokale næringslivet.

 

1.2         Inntakskrav

 

For å bli tatt inn på videregående kurs I design og tekstil må søkeren normalt ha bestått grunnkurs formgivingsfag, grunnkurs mekaniske fag eller ha tilsvarende kompetanse. Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring.

 

1.3         Varighet

 

Videregående kurs I design og tekstil er normalt 1-årig.

 

1.4         Innhold

 

Videregående kurs I design og tekstil består av studieretningsfag, allmenne fag og valgfag. For nærmere detaljer vises det til vedlegg 1 om fag- og timefordeling.

 

Moduler

Læreplanen er delt inn i moduler for å kunne ivareta ulike gruppers behov for å bygge mindre deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se vedlegg 1).

 

 

1.5         Kompetanse

 

Grunnlag for videre opplæring

Som hovedregel er fullført og bestått videregående kurs I grunnlag for å tegne lærekontrakt eller inntak til videregående kurs II i studieretningen. Det vises til tilbudsstrukturen for videregående opplæring.

 

Videregående kurs I på yrkesfaglige studieretninger er også grunnlag for å kunne bli tatt inn på et videregående kurs II (VKII) allmennfaglig påbygging.

 

Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring.

 

Fagbrev og svennebrev

For å oppnå fagbrev eller svennebrev må det avlegges prøve i faget etter reglene i forskrift til opplæringslova.

 

Annen yrkeskompetanse

For yrkeskompetanse som ikke er knyttet til fagbrev eller svennebrev, får man vitnemål etter

3-årig videregående opplæring i skole.

 

Kompetansebevis

Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullførte moduler, fag eller deler av fag.

 

 

 

 

 

Generell studiekompetanse

Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II eller fagbrev/svennebrev.

Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt nivå i de felles allmenne fagene:

 

 

Årstimer

Norsk

523

Engelsk

187

Samfunnslære

75

Nyere historie

150

Matematikk

187

Naturfag

187

 

 

Til sammen

1309

 

Utgangspunktet for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis. Det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.

 

De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregående kurs I på alle studieretninger gir delkompetanse i forhold til generell studiekompetanse.

 

For elever som har avsluttet fagopplæringen med fagbrev eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, er det mulig å få generell studiekompetanse ved å ta de resterende felles allmenne fag.

 

Etter grunnkurs og videregående kurs I kan generell studiekompetanse oppnås også gjennom et VKII allmennfaglig påbygging. Elevene må da ta de resterende felles allmenne fag og i tillegg velge studieretningsfag fra studieretning for allmenne- og økonomisk/administrative fag; til sammen minst 1122 årstimer.

 


Kapittel 2:     Mål og hovedmomenter  

 

 

2.1    Felles mål for studieretningsfagene

 

Elevene skal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.2            Design

 

 

Mål 1

Elevene skal kunne se helheten i designprosessen og kunne arbeide kreativt

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

1a        kunne planlegge og gjennomføre prosesser fra ide til produkt

 

1b        kunne innhente nødvendige opplysninger og informasjon til bruk i formgivingsprosessen

 

1c        kunne strukturere hovedlinjene i formgivingsprosesser og kunne arbeide selvstendig

 

1d        kunne arbeide eksperimentelt med visuelle problemstillinger innenfor materialer, farger, teknikker og redskaper

 

1e        kunne bruke skisser som redskap for å uttrykke tanker og idéer for videre bearbeiding

 

1f         kunne bruke informasjonsteknologi som verktøy i ulike faser av formgivingsprosessen

 

 

 

 

 

Mål 2

Elevene skal ha kunnskaper om den historiske utvikling innen tekstilfagene i Norge og Europa

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

2a        kunne beskrive tekstilfagenes historiske utvikling fra enkelt håndverk til høyteknologisk produksjon

 

2b        kjenne til hvordan trender har påvirket historien, kulturen og samfunnet

 

2c        kunne bruke drakt- og tekstilhistorie som inspirasjon i utvikling av nye produkter

 

 

 

 

 

 

 

 

Mål 3

Elevene skal kunne visualisere tanker og ideer og kunne bruke disse i design av tekstiler

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

3a        kjenne til produktutvikling og framstillingsmetoder av garn

 

3b        kunne utnytte ulike garntyper til design av tekstiler

 

3c        kunne arbeide med form, farger, materialer og teknikker som virkemidler i dekorative flate- og formuttrykk

 

 

 

 

 

 

Mål 4

Elevene skal kunne designe tekstile produkter som vev, strikk, søm, broderi og trykk

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

4a        kunne bruke farger som virkemiddel og uttrykk i moter, kulturbaserte produkter og i kommunikasjon

 

4b        kunne arbeide eksperimentelt med idéskisse og studier, og kunne utarbeide arbeidstegninger og forslag

 

4c        kunne vurdere og justere produktet og  planlegge for produksjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.3         Materialkunnskap

 

 

Mål 1

Elevene skal ha kunnskaper om de ulike hovedgruppene for fibre og materialer som brukes i tekstiler

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

1a        kunne beskrive egenskaper og bruksområder til de vanligste fibertyper

 

1b        kunne beskrive utradisjonelle materialer som brukes i tekstiler

 

1c        kjenne til grunnbindinger i veving og strikking og forstå sammenhengen mellom fiber, garn og fremstilling

           

1d        kunne begrunne valg av materialer til forskjellige tekstile produkter

 

1e        kunne beskrive bruksegenskaper til ulike tekstilkvaliteter

 

1f         ha kunnskaper om ulike metoder for vask, rens og annet vedlikehold av tekstile produkter og kunne lage vedlikeholdsmerking til tekstile produkter

 

1g        kjenne til prinsipper for farging og etterbehandling av tekstiler

 

1h        kunne velge hensiktsmessige og miljøvennlige materialer til produksjonen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.4 Mønsterforming

 

 

Mål 1

Elevene skal kunne enkel utføre mønsterforming, justering og tilpasning til forskjellige produkter

 

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

1a        kunne ta nødvendige mål for tilpasning av klær eller andre tekstile produkter

 

1b        lage mønster til produkter

 

1c        kunne utføre enkel mønsterforandring og justeringer

 

1d        kunne anvende informasjonsteknologi som verktøy i mønsterforming

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.5         Framstillingsteknikker

 

 

Mål 1

Elevene skal forstå sammenhengen mellom form, farge, materiale, teknikk og redskap, og kunne anvende dette i søm, vev, strikk, broderi, trykk og farging

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

 

1a        kunne forstå og anvende teknisk tegning som en del av en produktbeskrivelse

 

1b        kunne arbeide med form, ulike materialer og teknikker og form

 

1c        kunne vurdere kvalitet på materialer ut fra bruksegenskaper

 

1e        kunne vurdere ulike etterbehandlinger av ferdige produkter

 

 

 

 

 

Mål 2

Elevene skal kunne bearbeide og ferdigstille ulike tekstiler

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

2a        kunne lage en plan for fremstilling av ulike tekstiler

 

2b        skal kjenne til prinsipper for garnfremstilling

 

2c        skal kunne bruke enkle veveteknikker

 

2d        skal kunne bruke enkle hånd- og maskinstrikketeknikker

 

2e        skal kjenne til enkle teknikker for forming og sammenføyninger av tekstiler

 

2f         skal kunne bruke enkle broderiteknikker

 

2g        skal kunne bruke enkle trykketeknikker

 

 

 

 

 

Mål 3

Elevene skal kunne fremstille klær og andre tekstile produkter

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

3a        kunne planlegge tilvirkning av  klær og ulike tekstile produkter

 

3c        kunne bruke mønster og beherske tilskjæring

 

3d        kunne kvalitetsstyre tekstile produkter med riktige proporsjoner og funksjonelle fasonger

 

3e        ha kjennskap til håndverksmessige og industrielle produksjonsmetoder   

 

3f         ha kjennskap til enkle prinsipper for forming og stabilisering av tekstiler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.6         Presentasjon

 

 

Mål 1

Elevene skal kunne samle, dokumentere og presentere egne idéer og produkter

 

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

1a        lage en presentasjonsmappe som representerer elevens idéer og produkter

 

1b            analysere og vurdere egen presentasjonsmappe

 

1c        ta i bruk tilgjengelige og hensiktsmessige verktøy  til presentasjon av eget produkt

 

 

 

 

 

2.7         Prosjektarbeid

 

 

Mål 1

Elevene skal kunne gjennomføre et fordypningsarbeid med tilknytning til ett eller flere lærefag eller yrker som opplæringen kan føre fram til. Arbeidet skal skje i samarbeid med lokalt arbeidsliv, der det er mulig.

 

Hovedmomenter

Elevene skal

 

1a        lage plan for arbeidet

 

1b        kunne vise hvordan ett eller flere studieretningsfag anvendes i arbeidet

 

1c        kunne vurdere arbeidet ut fra prosess, produkt og egen innsats

 

1d            presentere og vurdere resultatet av arbeidet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kapittel 3:        Vurdering

 

 

 

3.1         Hvorfor vurdering?

 

Målet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.

 

Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.

 

å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted  om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse

å veilede, motivere og utvikle eleven

å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin veiledning

å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd

 

3.2    Hva skal vurderes?

 

     Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de felles mål for studieretningsfagene og i mål for enkeltfag i denne læreplanen danner utgangspunkt for vurderingen.

 

     Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.

 

     Vurderingen av eleven skal vise i hvilken grad han/hun har nådd målene i læreplanene.

 

3.3         Hvordan skal vurderingen skje?

 

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

 

     Vurdering underveis

     Avsluttende vurdering

 

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i terminkarakterer.

 

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i eventuelle eksamenskarakterer.

 

 

3.4         Spesielle forhold

 

I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider. I minst ett av prosjektarbeidene skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

 

Elevene skal velge fordypningsområde for 187 årstimer i prosjektarbeid blant studieretningsfagene knyttet opp mot ett eller flere av lærefagene. Prosjektet skal gjennomføres som et målrettet arbeid fra idé til ferdig produkt som fordypning i skole eller i samarbeid med bedrift.


Vedlegg 1

 

1.1    Fag- og timefordeling i videregående kurs I design og tekstil

 

Felles allmenne fag

Årstimer

Norsk

75

Engelsk

75

Samfunnslære

75

Kroppsøving

75

 

 

Studieretningsfag

 

Design

150

Materialkunnskap

75

Mønsterforming

112

Framstillingsteknikker

374

Presentasjon

36

Prosjektarbeid

187

 

 

Valgfag

               75

Til sammen

1309

 

 

1.2         Moduler i videregående kurs I design og tekstil

 

 Fag

Moduler

Årstimer

 Kap 2.2  Design

Modul 1:  Mål 1, 2, 3 og 4

 150

 Kap 2.3  Materialkunnskap

Modul 2:  Mål 1

  75

 Kap 2.4  Mønsterforming

Modul 3:  Mål 1

 112

 Kap 2.5  Framstillingsteknikker 

Modul 4:  Mål 1 og 2

 187

 Kap 2.5  Framstillingsteknikker

Modul 5:  Mål 1 og 3

 187

 Kap 2.6  Presentasjon

Modul 6:  Mål 1

  36

 Kap 2.7  Prosjektarbeid *

 

 187

* Elevene skal velge fordypningsområde for 187 årstimer i prosjektarbeid blant

   studieretningsfagene knyttet opp mot ett eller flere av lærefagene

 

Merknad til vedlegg 1

Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.*

 

1       Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimerte løp). For grupper eller

      enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid.

 

2    Samiske elever har individuell rett til opplæring i samisk jf Opplæringslova §6-3

 

Vedlegg 2

 

Vurdering i videregående kurs I design og tekstil

 

Standpunktkarakterer

 

Det gis standpunktkarakterer i alle fag.

Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene.

 

Eksamen i studieretningsfag

Alle elevene skal opp til en tverrfaglig eksamen. Eksamen er lokalt gitt etter sentrale retningslinjer.

 

Eksamen i allmenne fag

 

Elevene kan trekkes ut til eksamen i de avsluttende felles allmenne fag.

 

Eksamensform

I studieretningsfag:

Eksamen skal være praktisk og muntlig. Eksamen består av to deler, hvor den første delen er tverrfaglig prosjektarbeid med tidsramme på 4 dager. Prosjektarbeidet kan være individuelt eller i gruppe. Prosjektet skal inneholde et produkt og en skriftlig prosjektbeskrivelse.

Den andre delen er en individuell muntlig prøve, der vurderingen knyttes til prosjektet og læreplanen generelt.

 

I felles allmenne fag: Se læreplanen for det enkelte fag           

      

Privatisteksamen

 

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i alle fag etter nærmere retningslinjer gitt av departementet.