Opplæringskontoret for søm og små verneverdige fag


Forside

Fagene

Medlemmer

Utdanningsveier

Linker


Gipsmaker


Bruken av gips var kjent allerede for 8000 år siden. Særlig i Romerriket fikk gipsmakerkunsten stor utbredelse. Dessverre gikk den i glemmeboken samtidig med Romerrikets fall i år 476. Men gipsmakerkunsten overlevde i de arabiske delene av det tidligere Romerriket, noe som har ført til en rik arabisk gipsmakertradisjon. Først tidlig i renessansen ble gipsmakerkunsten gjenoppdaget i sentrale deler av Europa.

Utenlandske gipsmakere, hovedsaklig fra Tyskland og Danmark har dekorert mange av våre 1800-talshus med gipsrosetter og lister, og vi har bygninger helt tilbake til 1500-tallet med rik dekor både innvendig og utvendig. Selv om gipsmakerfaget kom relativt sent til Norge har faget lange tradisjoner. 

Sentrale arbeidsområder i faget er trekking, støping og bearbeiding av formstoffer til ferdige produkter. Produktene kan f.eks. være pussarbeider på vegger og tak, innvendige dekorasjoner som takrosetter og gipslister, utvendige fasadedetaljer og støping av rene prydfigurer. Ofte må gipsmakeren bygge opp forskalinger og former ut fra gamle tegninger og bygningsdetaljer. Foruten gips, brukes også formstoffer som leire, plastelin, kalk, sement og polyester. Interiørdekorasjoner i gips kalles ofte for «stukk» og det har ført til at noen bruker yrkesbetegnelsen «stukkatør».

Utdanning
1+3-modell, dvs et år på skole og tre år i bedrift

Kunnskapsløftet (gjelder fra høsten 2006):
Vg1 Design og håndverk

Reform 94
1. års opplæring i bedrift
2. års opplæring i bedrift
Retningslinjer for svenneprøven

Flere linker
Skoleoversikt